PÅ STØLEN
Å ta dyra med på stølen har folk i Valdres gjort i hundrevis av år. På Stølsvidda beiter fortsatt kyr, sauer, hester og griser. Beitedyra former landskapet og gir deg ren, sunn og god mat.
TRADISJON
Stølsvidda er et kulturlandskap, formet av beitedyr og budeier. Valdres har lange tradisjoner for stølsdrift. Små beiteområder rundt garden gjorde det viktig å nytte beiteressursene i fjellet. Fra gammelt av var det flere støler knyttet til garden. En heimstøl nærme garden som ble brukt et par uker tidlig på sommeren før folk og dyr flyttet videre til langstølen lenger innpå fjellet. Der bodde de til høsten kom. Buskapen var en blanding av dyreslag – kyr, sauer, geiter, griser og hester. På stølen ble det mjølket, ystet, sanket ved og høstet fôr. Mens støling som driftsform har gått sterkt tilbake i hele Norge har Valdres opprettholdt tradisjonen, og har i dag et levende stølslandskap.
UTE PÅ BEITE
Husdyr trives med å være ute, så vi legger til rette for at alle våre dyreslag skal få være mest mulig ute i frisk luft. Når fjellgrisen kommer til oss som smågris blir den sluppet rett på beite, enten nede i Hovrudbygda eller på Breisetstølen. Og ute blir den fram til slakting. Vi har også kalver på beite fra mai til oktober. Vår, høst og sommer beiter de på engene rundt garden, og holder landskapet åpent. Fjellgrisen beiter gress på innmark, og vier, lyng og gress i utmark. I tillegg spiser den kvister og kvast av busker og trær, og graver opp og tygger i seg røtter og jord. Spise, hvile, spise, leke, sove - det er en typisk dag på beite.
FORING
Gress, vier og andre ville vekster er godt, men mer fôr må til for at grisene skal vokse seg store og sterke. Fjellgrisen spiser derfor vår egen fôrblanding gjennom hele sesongen. I fôrblandingen er det hvete, bygg, havre, rug, åkerbønner, erter og poteter. Alt produsert i Norge. I sum gir beiter med ulike vekster, gress, halm og et godt og spesialtilpasset grisefôr den ekstra gode smaken.