Slakting


Når en gris skal slaktes så bestiller vi ca 10 dager i forveien. Dyrene meldes inn til slakteriet, og slakteriet gjennomgår om produsenten har alle tillatelser og godkjenninger i forhold til Mattilsynet og andre kontrollinstanser. Dyra hentes tidlig om morgenen og stalles opp 10-12 stk i egne seksjoner i dyrebilen. Gris liker å dorme, og me ren flis på golvet og lun temperatur i bilen så sovner de raskt og sover hele veien frem til slakteriet. Fra oss er det ca 3 timers transportvei før de er fremme. På slakteriet blandes aldri griser fra ulike besetninger. Gris er rolige så lenge de holdes med kjenninger, men dukker det opp fremmed gris vil trangen til å makere rang føre til aggresjon og stress. Og stress vil ingen ha i slaktinga. 

Grisene bedøves før de avlives. Dette skjer i dag ved bruk av CO2-feller, en boks der 4-5 griser ledes inn i fella, som deretter fylles med CO2-gass. Prosessen tar ca 15 sekunder før grisene mister bevisstheten. Fordelen med metoden er at den er svært sikker og at det er lett å oppdage dyr som ikke er bedøvd. Ulempen er at den ikke er umiddelbar som med mekanisk bolting mot hodet eller bruk av strøm, som stanser hjertet. De to andre metodene krever at  grisene håndteres en og en, noe gris som gruppedyr føler seg ukomfortable med og de kan bli stresset før selve bedøvingen skjer. Det krever også mer av den som utfører bedøvingen, og muligheten for å gjøre feil er større. 

Etter bedøving kontrolleres grisene ved å sjekke blinkerefleksen. Bedøvde dyr vil ikke blunke dersom en tar på selve øyet, dette er en viktig kontroll før grisen heises opp i bakfoten og stikkes i halsgropa med en avblødningskniv. Da kuttes de store blodårene inn mot hjerte/lungeregionen, og blodet renner ut med et plask. Blod kan tappes av og tas vare på i den grad det er etterspørsel. Vel utblødd sjekkes grisen igjen at den er avlivet, før den legges 62 grader varmt vann i 6 minutter. Skåldinga gjør at bust og øverste hudlag slipper og kan skrapes av når grisen tas ut av skåldekaret. Skålding og skraping fjerner også mye av bakteriene som trives på svoren. Et siste trinn før utmaginga er at hele grisen svis med gassbrenner. Da fjerner en både rester av bust og det som er igjen av uønskede bakterier.  Grisen er så klar for utmaging. Grisen åpnes i buken, lunger, hjerte, nyrer tas ut, og sammen med tarmene ser en veterinær fra Mattilsynet etter om alt er som det skal med innvollene. Etter godkjenning går innvollene til en egen innvollsavdeling der lunger, hjerte, nyrer og annet tas av før tarmene sendes til tarmrommet for tømming. Griseskrotten gjennomgås også, slakteriveterinær og Mattilsynets veterinær ser over etter tegn som framstår som unormale. Griser som vurderes som usikre sendes til en engen arrestlinje der de gris holdes for nærmere gjennomgang og frigis eller kasseres. 

Så er det kjøling. Etter skoldinga stiger temperaturen i grisen, og det kreves kraftige kjølesystemer for å fjerne all varmen grisene frigir. I løpet av 12 timer skal temperaturen senkes fra 38 grader til 7 grader.  Deretter skal temperaturen ned til 4 grader i løpet av de neste 12 timer. Prosessen gjør levevilkårene for bakteriene vanskeligst mulig og bedrer holdbarheten på kjøttet.